Vi skal overleve her, balansere omkring på denne byggeplassen som verden er, som aldri blir ferdig. Vi bygger og bygger, vi tør ikke stanse, så lenge vi bygger, håper vi at noe en dag skal tårne seg opp og overgå alt. Så møter vi noen og hiver oss utpå. Resten er hormoner som flommer, varme, fuktighet, et bankende hjerte. Alt dette som renner inne i oss. Biokjemi. Skjønner du meg?