Bokelskere.no

Jeg hadde lenge forsøkt å trekke ham oppover, som han hadde trukket meg oppover siden vi møttes første gang, han visste hva som skulle til for å klare det umulige, å skrive en roman. Stolt hadde han holdt denne gaven mot meg, som en knust vase hvor jeg kunne se limet i kantene, og jeg syntes han var fin som lot som gaven var helt perfekt. Jeg lot som det samme tilbake, og ga ham hjertet mitt som takk, selv om jeg visste at han ville knuse det også.