Bokelskere.no

Å havne i slåsskamp med folk får hjertet mitt til å hamre. Å ikke havne i slåsskamp med folk får hjertet mitt til å hamre! Jeg ligger i sengen, og så kommer hamringen, som en invasjonsmakt. Det er en nifs, mørk masse, som monolitten i 2001, selvopprettholdende men fullstendig uerfarbar, og den tar seg inn i kroppen min og slipper ut adrenalin. Som et svart hull suger den til seg de godartede tanker som måtte rulle gjennom hjernen min, og hekter en instinktiv panikk på dem. For eksempel, om dagen kan jeg tenke at jeg burde putte mer frisk frukt i Bees matboks. Om natten, når Hamreren kommer, blir det til: JEG MÅ PUTTE MER FRISK FRUKT I BEES MATBOKS!!! Jeg føler irrasjonaliteten og angsten tappe meg for kraft som en batteridrevet racerbil som durer i vei i et hjørne. Dette er kraft jeg trenger til å komme meg gjennom neste dag. Men jeg ligger bare i sengen mens den brukes opp, sammen med ethvert håp om en produktiv morgendag. Farvel oppvask, farvel matbutikk, farvel trening, farvel henting av søppeldunkene. Farvel grunnleggende mennskelig vennlighet. Jeg våkner opp så gjennomvåt av svette at jeg sover med en mugge vann på nattbordet, ellers kunne jeg dødd av væskemangel.