Jeg trivdes ikke med mine ekteskapelige plikter. Jeg ble den vimsete kokken som vasket ivrig, og syersken som hatet å sy. Jeg spilte hengiven kone i sengen mens jeg i virkeligheten var hevngjerrig, jeg skulle kappe av ham manndommen hans med tennene hvis motet bare ville slippe løs. Vallah! Jeg strøk skjorter glattere enn renseriet, ogrenset skitt og gørr dag etter dag, uten lønn og glede. Samtidig sendte jeg bønner i bøtter og spann til himmelen: «Gud, hjelp meg slik at mannen min faller død om i basaren.» Huset var palass og fengsel i ett, Akbar hadde forbudt alt besøk fra mine slektninger.
