Paa gjengrodde stier var kommet ut, og jeg gikk i enrom med boken. For siste gang hadde da Knut utlevert sin sjel til venn og fiende. Jeg kjente ham igjen fra levet og drømt liv. Det går en linje fra Sult til Paa gjengrodde stier med mange merkestener underveis, men det syntes meg å være den unge dikteren i Sult som var kommet til veis ende nå. De ytre forholdene er så like med fattigdom og motgang. Dikteren i Sult knytter hendene mot Gud og sier: Du har brukt Makt imot mig og du vet ikke at jeg aldrig bøier mig i Motgang.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Mads Leonard HolvikBertyAlexandra Maria Gressum-KemppiToveTanteMamieVannflaskeKirsten LundTove Obrestad WøienElisabeth SveeSynnøve H HoelGodemineHeidi HoltanKari FredriksenKjell F TislevollAskBurlefotAvaTrine Lise NormannlittymseKjersti SIngebjørgmarvikkisIngunn SSissel ElisabethEivind  VaksvikEllen E. MartolJoannAneEgil StangelandAmanda ACatrine Olsen ArnesenGro-Anita RoenBente NogvaLinda NyrudAnn ChristinMarianne MRonnyToneGunillaJulie StensethBjørg L.