Paa gjengrodde stier var kommet ut, og jeg gikk i enrom med boken. For siste gang hadde da Knut utlevert sin sjel til venn og fiende. Jeg kjente ham igjen fra levet og drømt liv. Det går en linje fra Sult til Paa gjengrodde stier med mange merkestener underveis, men det syntes meg å være den unge dikteren i Sult som var kommet til veis ende nå. De ytre forholdene er så like med fattigdom og motgang. Dikteren i Sult knytter hendene mot Gud og sier: Du har brukt Makt imot mig og du vet ikke at jeg aldrig bøier mig i Motgang.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Carine OlsrødSiljeEivind  VaksvikAnne-Stine Ruud HusevågLilleviStig TLars MæhlumAmanda AMonaBLKaren PatriciaVannflaskeConnieFredrikMathildeBjørg L.Reidun SvensliPirelliG LLene AndresenKirsten LundSverreBerit RBeate KristinTove Obrestad WøienBeathe SolbergHanne Kvernmo RyeTrude JensenKristineJulie StensethAnniken RøilMargrethe  HaugenHilde H HelsethHarald KLaila StenbrendenSol SkipnesAkima MontgomeryVidar KruminsPiippokattaINA TORNESsvein