Se
hun undersøker bakken og vipper med stjerten
som en hvilken som helst annen linerle ville gjort
vipp vipp tripp tripp vipp vipp osv.
hun gjentar seg selv
hun gjentar noe i seg som ikke kommer fra henne
hun et lettskremt og uforsiktig samtidig
ikke av personlige men artsmessige grunner
hun tenker på noe som ikke lar seg bli tenkt
noe, vet ikke, noe, vet ikke, noe
noe som vil bryte ut, hun får ikke tak i det
hun leter ikke etter en ny måte å være linerle på
hun leter ikke etter andre alternativer
eller gjør hun det?