Bokelskere.no

Angsten er ikke noen tilfeldig gjest som kommer på besøk for en tid og reiser igjen. Den tok inn i meg for godt, fordi den var en del av meg. Den var alt jeg løp fra gjennom årene, de uløste tingene. Alt det jeg satte igjen på veien. Kanskje satte jeg igjen så mye at jeg tilslutt var et skall som hastet videre på flukt fra meg selv. Kanskje var det bra at angsten nådde meg. Det går an å leve med angsten, men det må læres. Den må skilles ut fra de etterlatte delene av meg selv, en for en må de identifiseres og settes på plass i skallet. Klarer jeg det, føleses ikke angsten så fremmed og uformelig lenger. Den kan ikke ta makten fra meg, ikke hele tiden.