Hanna forble hans "inderlig lille elskede" fra hun var ni år og hele livet gjennom. Hun ble gammel, de ble gamle begge, men det endret ingen ting. Jeg husker dem da de var over åtti og livet hadde stilnet rundt dem, hvordan han satt og holdt hendene hennes i sine og hvordan han sa så ømt: "Min inderlig lille elskede, du og jeg, nå kan vi jammen sitte her å hvile."