Bokelskere.no

Ja, månen! For en liten stund siden steg den opp over smedens hage, tung og rød, som om den var forkavet etter oppstigningen. Eller som det slett ikke var den døde månen, men en nyfødt, levende jord på skapelsens første dag. Men litt etter litt blir den avsvalet, og nå er den blitt seg selv igjen, den ensomme, glade og sorgløse månen, nattens evige lystseiler.