Å våge å hoppe i det, å velge lykken, slenge seg over rekkverket og tro at det går oppover, hva er skumlere enn det, jo, ikke det motsatte, men å bli værende på balkongen, beundre utsikten, beundre seg selv som har plassert seg på en balkong med så flott utsikt, på den måten spiser man sin egen hjerne, slik som sjøpølsen.