"Jeg har aldri vært i Arkhangelsk. Det må være veldig kaldt der oppe."
I tausheten hun ga meg til svar funderte jeg på om jeg var et veldig kjedelig menneske. Hvem andre enn et kjedelig menneske ville servere slike meningsløse banaliteter? Hvis en intelligent gris, gårdens vidunder, brukte hele livet på å lære seg russisk, og det første den hørte når den endelig mestret språket, var det jeg nettopp hadde sagt, ville den lure på hvorfor den hadde kastet bort sine beste år når den kunne ha ligget og veltet seg i søla og spist skyller sammen med de andre umælende dyrene.