Historien om menneskets forhold til naturen vitner om en skremmende arroganse og likegyldighet. Gjennom århundrer har naturen vært underlagt menneskets forgodtbefinnende: Oppfattet som en form for mekanisme har naturen vært frakjent all egenverdi. I denne forstand er den blitt gjort til en ting på lik linje med andre objekter, og som det står mennesket fritt å råde over. Som en hvilken som helst gjenstand har den vært prisgitt menneskets eksperimentering og manipulasjon. Ja, siden mennesket alene er i besittelse av det høyere prinsipp som bevisstheten og friheten utgjør, er mennesket i perioder blitt tillagt en naturgitt rett til å betrakte naturen som et objekt som det kan manipulere. Ikke å gjøre det er av mange blitt oppfattet som ensbetydende med et svik mot den menneskelige tanken og dens streben etter å perfeksjonere seg.