Bach? Nei, ikke Bach … Egentlig liker jeg ikke Bach… de, den moderne musikken, en dag vil de, hvis de ser nøyere gjennom sine briller, oppdage at Bach ikke var den rette veiviseren, og at han har ført dem til randen av bankerott. Dere dyrker ham fordi dere bare duger til matematikk, kosmos og renhet – akk, deres bleke, astronomiske ansikt piner og plager meg! Dere når de himmelske høyder, men jorden har glippet for dere – evnukker! Forelskede som dere er i Abstraksjonen, har dere glemt at sangen en gang tjente til å forføre hunnene, og nå sitter dere fast i denne Musikk som Sådan, den som dere har hengitt dere til i mangel av noe annet. Punktum. Finale. Hva gjelder Beethoven, har jeg også spist meg mett på hans symfonier, hans orkester klarer ikke lenger å lokke og fengsle meg på alvor – men kvartettene fra den siste perioden, med den vanskelige tonen, disse klangene som er på grensen, endog overskrider grensen … Å, du fjortende kvartett!