..kunsten å bruke sunn fornuft og skjønn: Det virker som HEF
ikke nyanserer her. Valget står liksom mellom den strenge
vitenskap og det glade vanvidd. Man stiller opp et skarpt
kvalitativt skille mellom tro og viten: en tilfeldig fideisme
synes være eneste alternativ til den vitenskapelig avgrensede,
antatt eksakte erkjennelsen.
På den annen side er man også redd for å stille de strengeste
kravene til erkjennelse og viten. Hvis man her stiller for
strenge krav, vil skeptisismen melde seg. Denne tar man
imidlertid avstand fra, fordi man er redd for at all verdens
overtro skal vokse i ly av den.
Troen som man altså tolker fideistisk, blir oppfattet som ens-
betydende med overtro. Dermed ser vi den engstelige frykten
for, og flukten fra troens område.
Erkjennelsesteoretisk får altså HEF en meget uklar og vaklende
profil.
(kap.II under 'Erkjennelsens grenser')