Jeg vet ikke hvorfor, men iblant får jeg en fornemmelse at jeg snart skal dø... Enten skyldes det en diffus sykdom som ikke gir seg uttrykk i smerte og derfor til slutt forvandles til en åndelig tilstand, eller så er årsaken en tretthet som krever en søvn så dyp at det å sove ikke er nok - men det som er sikkert, er at jeg føler meg som en pasient som befinner seg i siste akt av sitt fatale sykeleie, og som omsider, matt og uten flere lengsler, lar sine kraftløse hender hvile på dynen.