Kokka var bekymret over å skulle servere yorkshirepudding til en kongelig. Mat basert på deig kunne være vanskelig å få til. Hvis den skulle heve seg, måtte ovnen være akkurat passe varm, og puddingen måtte stå rett under steken for å ta til seg stekefettet. Det ville bli snaut med ovnsplass, bare tenk på spegrisene - selv om de kunne stekes på forhånd - på rypen, andungene, lammet og nå steken i tillegg - hun måtte sjonglere mye mellom ovnene. Enten måtte de ha varmen på topp, middels eller bare slik at kjøttet kunne hvile, men ikke bli kaldt. Kokker tjener godt, men dør tidlig, bemerket hun bittert.