Bokelskere.no

Rahe reiser seg opp og går og går uten noen plan til han langt om lenge stanser foran de sorte korsene som står etter hverandre i lange rekker liksom et kompani, en bataljon, et regiment eller en hel hær.
Og plutselig vet han alt sammen. Her, ved disse korsene, blir alle de store ordene og begrepene til intet liksom bygninger som styrter sammen. Dette og dette alene er krigen som den virkelig er, det er ikke bare noe som fremdeles spøker i hjernen på dem som kom fra det med livet. Her hviler de tapte årene som det ikke ble noe ut av over gravene som en spøkelsesaktig tåke; her roper det livet som aldri ble levd og ikke kan finne ro, opp mot himmelen med en slik kraft at tausheten gir gjenlyd. Her strømmer kraften og viljen til en ungdom som døde før den kunne begynne å leve gjennom natten som en uendelig klage.
Han grøsser der han står. Med ett blir han klar over sin heroiske feiltagelse; den kom som et bunnløst svelg hvor en hel generasjons troskap, tapperhet og liv forsvant og ble til intet.