Jeg gisper av skrekk da jeg i det mørke soveromsvinduet skimter et ansikt - en uklar, plaget maske av frådende raseri. Jeg snubler bakover og tenker Efrem! Men ansiktet trekker seg tilbake det også, og jeg kjenner igjen mitt idiotiske speilbilde, forvrengt i det ruglete glasset. Med skjelvende fingre vrir jeg om haspen og låser vinduet før jeg drar ned gardinene.