Da mennene begynte å gå ut gjennom døren, trakk hun seg til side. Hun ville ikke gå opp til laboratoriet igjen og sitte foran en maskin resten av dagen. Hun ville intervjue folk, gjennomsøke gatene etter potensielle vitner, gjøre alt det som ville være mest nyttig akkurat nå, og som disse mennene forberdte seg på å gjøre, eller gjorde uten videre, uten å bry seg om det sømmet seg for dem. Men hun kunne ikke intervjue folk. Kanskje ville de synes det var upassende å snakke med en kvinne. Hun ville måtte ha en mannlig anstand. Hun ville måtte ha en viss autoritet for å kunne tvinge dem til å snakke. Hun kunne alltids trenge seg inn, men det fantes flere subtile hindringer enn en dør. Det var porter i sinnet, blindgater og smug, labyrinter som utgjorde hele byer av tanker, hele verdener som folk aldri ville komme seg ut av, omgitt som de var av tunge steinmurer fra Rashidun-kalifatets æra.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Beathe SolbergKari ElisabethTonesen81RonnyTor Arne DahlKirsten LundPiippokattaCathrine PedersenEivind  VaksvikÅsmund ÅdnøyBirkaBerit B LieLabbelineJohn LarsenHeidi Nicoline ErtnæsLailaTone HLene AndresenTorill RevheimAnne-Stine Ruud HusevågMarit MogstadHilde H HelsethTove Obrestad WøienIngeborgRufsetufsaLiv-Torill AustgulenSynnøve H HoelBjørn SturødReadninggirl30EvaBjørg L.Ellen E. MartolNinaAnne Berit GrønbechKjersti STore HalsaIngeborg GToveMathiasDolly Duck