Bokelskere.no

Hun var jo ikke alene. Ved roret stod han, den evige Gud, som kjenner veien midt i mørke natten og lar sine løfter stråle frem som stjerner over leden.

Så foldet hun stille hendene og bad om nåde til å holde ut og legge hånden sin i den sterke hånden som veier byrdene på kjærlighetens gylne vekt og passer på at ikke det minste grand for meget får lov til å tynge den sjelen som vil våge og vinne - med ham!