"Kvinnen fra Moringen" har et glass eplemost stående på nattbordet med en bølgetemmer oppi, noe som gjør det mulig for henne å drikke selv om hun sliter med en lei skjelving på hendene. Men hun foretrekker å kaste det ut i rommet, foretrekker lyden av knust glass, men får ingen til å hjelpe seg over til den andre siden, der brakkevenninnene venter på henne med sine utstrakte hender og hule kinn.