Marianne Augusta siterer Latteren og døden av Pieter Webeling
16:48, 1. september 2014 Ingen har det som favoritt.
Hun hadde grepet armen min og slapp ikke taket. Jeg ble uvel på tanken på at jeg om litt måtte gi slipp på henne. Helena. Det het hun. Helena Weiss.
"Ikke glem det" sa hun
Jeg lyttet til fottrinnene våre, og andres. Jeg ville si noe vakkert, noe vittig, eller i det minste noe originalt, men jeg klarte ikke å komme på noe.
"Jeg glemmer deg ikke"
Sist sett
