Bokelskere.no

La det [mennesket] overøses med alle jordiske velsignelser, la det drukne i lykke opp over ørene så det bare bobler så vidt på lykkens overflate; gi det en slik økonomisk velstand at det ikke har annet å foreta seg enn å sove, spise pepperkaker og sørge for at verdenshistorien ikke opphører, - også da vil det vise sitt sanne jeg av ren og skjær utakknemmelighet, av ren og skjær spottelyst, gjøre en eller annen slags heslighet. Det setter selv pepperkakene på spill og går med hensikt inn for det mest fordervelige nonsens, ønsker ut den mest uøkonomiske galskap utelukkende for å blande sitt eget fordervelige, fantastiske element inn i all denne positive fornuftighet. Nettopp sine fantastiske drømmer, sin simple toskeskap vil det ikke for noen pris gi slipp på, ene og alene for å bevise for seg selv (og nettopp dette er jo absolutt nødvendig) at et menneske fortsatt er et menneske, og ikke et klavertangent (...)