Bokelskere.no

Fra Alf Prøysen og skolen av Knut Imerslund:
Prøysens forfatterskap er preget av en grunnleggende solidaritet med folk i det proletarmiljøet han skildrer, og med fattige og undertrykte generelt. Likevel er det klart at noen revolusjonær forfatter er han ikke. En vil lete forgjeves hos Prøysen etter lettkjøpte visjoner om nye samfunnsformer som skal gjøre alle og enhver lykkelige. I Prøysens diktning finnes det i det hele tatt ikke glansbilder, hverken av samfunnsformer eller mennesker. Dette henger igjen sammen med at Prøysens hovedpersoner ikke er typer i Georg Lukács' forstand av ordet. (...)... Tvert imot er Prøysens hovedpersoner gjerne ofre for samfunnsforhold de ikke har innsikt i, og deres opprør eller normbrudd får gjerne form av ureflekterte panikkhandlinger, som i beste fall er høyst midlertidige løsninger på problemene