Bokelskere.no

Han snuste på dressen. Den luktet muggent, uten spor av den røkelsen hun av og til hadde brent i stuen. Da han lette gjennom lommene fant han en miswak, en ekstranøkkel til båten og sin gamle misyar. Det var en falsk ekteskapslisens, signert av en sjeik, med åpne felter for en tilfeldig brud og brudgom. Den skulle beskytte et elskovssykt par i tilfelle de ble tatt i å ha sex utenfor ekteskap. De kunne da gi den til politiet som bevis på at de var gift. Loven var ikke overbærende mot ugifte elskere. Straffen for å ha sex utenfor ekteskap – selv for å bli knepet med en enslig kvinne – var arrest, anklager om prostitusjon og offentlig uanstendighet, en rettssak uten advokat, og, hvis partene ble funnet skyldige, offentlig halshugging. Sjansene for å bli funnet sammen med Fatimah i hennes leilighet var praktisk talt lik null, men han hadde alltid drømt om å ta henne med til et sted, ut i ørkenen kanskje, eller til en stille strand. Det var for en slik utflukt han hadde kjøpt misyaren.

Nå så den fillete ut, krøllete av svette og slitt av å være brettet og stukket unna. I feltet for “brudgom” hadde han for lenge siden skrevet “Nayir ibn Suleiman ash-Sharqi” med sin peneste håndskrift, men feltet for “brud” hadde vært tomt siden han kjøpte lisensen av en egyptisk sjeik som hadde bijobb som slakter i gamlebyen.