Bokelskere.no

Fra "Eplekarten og samfunnets tvang" av Magne Lindholm.

Problemet med denne konsekvent tilbakeskuende bruken av Alf Prøysen er at den både er misvisende i forhold til Prøysens verk, og at den lenker ham til nostalgiens jernkule. Prøysen var ingen nostalgiker. Han var en framskrittets mann. Modernisering og sosial endring var et av hans sentrale motiver.

Ritualiseringen er en av kunstens største fiender. Nærmer man seg et kunstverk ofte nok på samme måte, vil det til slutt gå i ett med tapeten. Og det som en gang var skapt for å åpne øyne og ører på den som er mottakelig for kunst, det som skulle gjøre ham eller henne enda várere for livets nyanser, det blir liggende som et slør mellom tilskueren og verden. Slik har også den norske offentligheten forsøkt å innordne Alf Prøysens verk i sin egen forestillingsverden.