Bokelskere.no

Fra "Eplekarten og samfunnets tvang" av Magne Lindholm.
Siden så mye av Prøysens verk er skrevet i lavstatussjangre, er det også lett å omfunksjonere dem til å være bærere av konvensjonell ideologi. På samme måte som Evert Taubes og Bellmans poesi er blitt søndersunget av fyllvræl og studentersangkor, ble det foruroligende, doble og undrende i Alf Prøysens kunst begravet i en flom av kos, julehygge og nostalgi. Et sentralt innslag i denne strategien har vært å konsentrere all oppmerksomhet rundt et lite fåtall viser, og synge dem til teksten er blitt like automatisert som nasjonalsangen.

Den sentrale visa i denne søndersyngingsstrategien er "Du skal få en dag i mårå". Valget av den er ikke tilfeldig, for også de konvensjonelle har teft når de skal avvæpne en bohem. I minneboka Pappa Alf forteller Elin Prøysen hvordan han skammet seg over de to siste versene i visa. De var laget som et påheng til første vers og refrenget, som han var svært stolt av. Slik beskriver han versene i et brev til Knut Roen:
"Jeg er sjøl så glad i denne ideen, og jeg angrer på at jeg slapp den fra meg i en slik miserabel innfatning. Otto har det på samme måten når det gjelder melodien som ble gjort i en fei, men den synes jeg er god. Ja, ja, nå får du smøre stemmebanda med ribbefett og hulke fram mesterverket. Velbekomme."