Jeg løfter opp hjortekalven, legger den over skuldrene og vil bære den til nærmeste gårdsbruk. Mens jeg går, kommer jeg i tvil om det er riktig av meg å gripe inn, om jeg ikke burde latt være å flytte på kalven, kanskje moren ligger i ly i nærheten, skremt bort av meg, jeg vet ikke, blir usikker, skal jeg bære kalven ned, eller tilbake der jeg fant den? Den vil uansett dø, tenker jeg. Den er nesten livløs, den skal dø og det må du godta, sier jeg til meg selv. Du må godta døden, av flere grunner er det viktig for deg at du godtar døden; det er ikke noe du kan gjøre med den, ikke denne gangen heller.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

Eileen BørresenTanteMamieTine SundalJan-Olav SelforsEmil Christiansenmay britt FagertveitAlexandra Maria Gressum-KemppiRuneLisbeth Marie UvaagBjørg L.Kirsten LundKristin_Jane Foss HaugenKarin BergMorten MüllerMads Leonard HolvikPiippokattaLene AndresenElinBeTove Obrestad WøienEllen E. MartolDemeteredgeofawordChristofferAQuariuskriraStig TCamillaLailaAnne Berit GrønbechBeathe SolbergMorten JensenIngunnJKari ElisabethLars MæhlumIna Elisabeth Bøgh VigreReidun SvensliMaikenEster SNorah