Bokelskere.no

Mellom henne og de hvite tollbodene var det bare én skikkelse – en uniformert vakt som kom raskt mot henne. Han hadde et halvautomatisk gevær på skulderen, og selv om han så vekk, indikerte retningen at han tok sikte på henne. Hun stivnet til. Folk stirret fra den andre siden av sperringen. Det virket nesten som om vakten ville gå forbi, så fort marsjerte han, men i stedet grep han henne i armen og rev henne med seg på veien, som om hun skulle være en rockering. Hun gjorde ikke motstand, men grep tak i kofferten og småløp ved siden av ham, forbløffet over kraften i armgrepet.

“Hvor fører De meg hen?” stammet hun, og fikk øyeblikkelig et ikke-verbalt svar da han rev opp en dør like ved passkøene. Hun så et mørkt, deprimerende rom. Tre kvinner satt på metallstoler og så ut som om de visnet i heten. Vakten dyttet henne inn i rommet, hun snublet og mistet taket i kofferten. Den dumpet ned på steingulvet sekundet før døren slo igjen bak henne.