(Jeg leser aldri uten å forvisse meg om at jeg sitter trygt. Dette har jeg gjort siden jeg som syvåring satt på en høy mur og leste The Water Babies og lot meg rive så voldsomt med av beskrivelsene av livet under vann at jeg ubevisst slappet av i musklene. I stedet for å flyte på vannet som så livaktig omga meg i tankene, deiset jeg plutselig i bakken og svimte av. Jeg kan fortsatt kjenne arret under panneluggen. Å lese kan være farlig.)