"Sitter du der og henger med nesa i en bok nå igjen," sa hun. "Det er derfor du er så liten og blek og elendig - fordi du ikke er ute som andre unger."
Men jeg var da ute - jeg var da ute støtt, nesten. Men tante Edla og onkel Sixten ville helst at jeg aldri skulle komme inn. Så de er vel glade nå da, skulle jeg tro, nå som jeg aldri kommer inn mer.