Bokelskere.no

Det er rart, men når jeg tenker på det nå, innser jeg at akkurat det øyeblikket, da jeg sto der og blunket i den tomme oppgangen, var øyeblikket da jeg kunne valgt å gjøre noe helt annet enn det jeg faktisk gjorde. Men da tok jeg naturligvis ikke det avgjørende øyeblikket for det det var. Det tror jeg at man aldri gjør. I stedet bare gjespet jeg, tvang meg ut av den midlertidige dvalen som var kommet over meg, og fortsatte ned trappa.