Denne retten [mennesker kan spise dyr uten noen form for skyld] synes vi virker selvsagt, fordi det er vi som befinner oss på toppen av hierarkiet. Men det ville ha vært nok at en tredje part blandet seg inn i spillet, f.eks en besøkende fra en annen planet som hadde fått høre av Gud at "Du skal råde over skapningene på alle andre stjerner", for at vi straks ville ha måttet sette et spørsmålstegn ved det selvfølgelige i Første Mosebok. Når mennesket spennes for kjerren av en marsboer, eller eventuelt blir stekt på spidd av en fra Melkeveien, kommer det kanskje til å huske den kalvekoteletten det selv pleide å skjære opp på tallerkenen sin, slik at det (for sent) unnskylder seg overfor kua.