Bokelskere.no

Det har gått noen år siden skaden, og jeg tenker ikke lenger så mye på det som skjedde. Men det hender jo tankene sveiper innom. Samtidig tenker jeg at jeg har lært utrolig mye av mitt nye liv. Jeg drømmer noen ganger om hvordan ting kunne ha vært. Det er ingen tvil om at det noen ganger er tungt å leve med mine begrensninger der jeg ligger i senga og ikke kan røre meg. Men jeg må tvinge meg til å tenke på det som er positivt. De gangene jeg er deppa, går det stort sett fort over. Da tenker jeg: Jeg gleder meg til... jeg gleder meg til... Det handler om få tankene inn på et annet spor. Jeg er ikke bitter - egentlig aldri vært særlig bitter. Det som skjedde i Kristiansand, var maks uflaks. Ingen har skyld. Det hjelper verken med bitterhet eller andre negative tanker. Jeg er, etter forholdene, godt fornøyd med det livet jeg har. Som jeg pleier å si: jeg har det bra, men er bare litt slapp i armer og bein. Men jeg er ikke helt fornøyd før jeg oppe og går. Inntil jeg går, må jeg forsette å ha troen - og trene. Sånn er situasjonen NÅ. Så må jeg gjøre det beste ut av dette. Vi får se om et år hvor jeg STÅR da...