Jeg hatet dette triste stedet, fullt av syke og lidende kvinner, men vi måtte gå tilbake igjen og igjen, for Betsie ble stadig dårligere.
Hun syntes ikke dette stedet var frastøtende, sånn som jeg gjorde. For henne var det et sted hvor hun kunne fortelle om Jesus - og det var alle andre steder også.
Hvor hun enn var, på arbeidet, i matkø, i sovesalen, så talte Betsie til dem som var rundt om henne, om hans nærhet, og om hvordan han legtet etter å komme inn i deres liv.
Når livet ble svakere, så det ut til at troen ble stadig mer frimodig.