Da jeg kom tilbake siste gang, hadde det samlet seg en gruppe om far til aftenandakt.
Hver dag i mitt liv var sluttet på denne måten: den dype, stødige stemmen som sikkert og ivrig la oss tillitsfullt over i Guds varetekt.
Bibelen lå hjemme på hyllen, men han kunne mye av det som stod i den utenat. De blå øynene syntes å se forbi det låste og overfylte rom, forbi Haarlem, forbi hele jorden, da han siterte etter hukommelsen: "Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg bier på ditt ord... Støtt meg, så jeg må frelses..."
Sist sett
