Klokken tre den ettermiddagen gikk Cato og jeg gjennom høye dobbelte dører til politistasjonen. Politimannen som var på vakt, var Rolf selv. "Kom med meg," sa han brysk. Han førte oss ut av en dør og gjennom en korridor, hvor det var ekstra høyt under loftet. Ved en låst jernport stanset han. "Vent her," sa han (...)
Han var borte i flere minutter. Så ble døren åpnet igjen, og vi stod ansikt til ansikt med Harry. Rolf gikk litt tilbake, da Harry tok Cato i armene.
"Dere har kun noen få sekunder," hvisket Rolf. De slapp favntaket og så hverandre i øynene (...) Harry kysset sin kone. Så tok han min hånd og rystet den høytidelig. Vi fikk tårer i øynene. For første gang talte Harry.
"Jeg skal bruke dette sted - hvor de enn fører oss hen," sa han. "Det skal være min vitneplass for Jesus."