Jeg tenker på sjøfuglene som forsvinner, og at avisene skriver om folk som puler på tv, eller slanker seg ved å spise smør med skje.
Men jeg er ikke sint eller opprørt, ikke engang likegyldig eller bitter.
Jeg sitter og varmer meg på en glødende forakt.
Jeg har tenkt mye på det i de siste årene. På hvor godt jeg finner meg tilrette med den forakten.