Hva om alle de man mener å kjenne gjennom livet, i virkeligheten er fullstendig ukjente, og at det først er i seniliteten man ser det hele klart. At man egentlig er ved sin fulle fornuft når man ser sin gamle venn gjennom et langt liv, eller sin ektefelle i øynene, og oppriktig spør: «Hvem er du?»