..Exmoor, som hevet og senket seg i bølger lik et grønt og lilla hav mot landets nordlige kyst, hvor det møtte Bristolkanalen som kom fra den andre siden. Folk her bodde i bølgedalene og overlot de lyngdekkede toppene til solens luner, til vind, regn, sne og den tykke tåken som luktet av saltlake og krøp opp fra havet uten å bry seg om at dette var landjord og ikke vann, slik at en visket ut skillet mellom de to. Folk vandret over de utsatte toppene, men livene deres ble levd i Exmoors folder og krøllete daler, ute av syne for nysgjerrige blikk, på steder hvor lyder ikke bar lenger enn nærmeste hildring før de ble kvalt i et tykt teppe av lyng og gyveltorner.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Mads Leonard HolvikAnne-Stine Ruud HusevågElisabeth SveeKirsten LundHarald KABDemeterTurid KjendlieMarianne_Kristine LouiseSiv ÅrdalEivind  VaksvikAstridCathrine PedersenKnut SimonsenNora FjelliAnn-ElinAndreas HesselbergPiippokattaRonnyHilde Merete GjessingG LSynnøve H HoelAnne Berit GrønbechTone SundlandJarmo LarsenBeathe SolbergTor-Arne JensenRoger MartinsenVibekePerSpelemannJulie StensethPirelliStig TKaren PatriciaFarfallerubbelDaffy EnglundKaren RamsvikKjersti