Bokelskere.no

[...] det var heller intet som kom opp mot det behag han følte når han befant seg sammen med henne. Og hun hadde også beholdt den samme følelsen; heller ikke hun kunne unndra seg denne salige nødvendighet. Som før hadde de en ubeskrivelig, nesten magisk tiltrekningskraft på hverandre. [...] Bare den nærmeste nærhet maktet å berolige dem, men den beroliget dem også fullstendig, og denne nærhet var nok; det var ikke nødvendig med noe blikk, noe ord, noen gest, noen berøring, bare å være der sammen. Da var det ikke to mennesker, det var bare ett menneske i ubevisst, fullkomment behag, tilfreds med seg selv og verden. [...] For dem var livet en gåte, hvis løsning de bare fant med hverandre.