Månelyset traff henne med en gang hun var ute, og hun løp rett frem, og jeg skjønte at hun var på vei mot stupet, og jeg løp etter henne og nådde henne igjen noen meter før fjellet stoppet og bare himmelen fortsatte ut under kanten av stupet, og jeg slo armene rundt henne bakfra, og så sto jeg slik, lenge, og holdt henne, så hardt jeg kunne, til alt gikk istykker inne i henne.