Bayer var glad han ikke var plaget med alle religionens vrangforestillinger. Han hadde ingenting til overs verken for hedningenes eller de kristnes tro. Noen ganger lurte han på om ikke disse vrangforestillingene var uttrykk for en større galskap enn den til beboerne i dårekisten. For Bayer var verden det han kunne se med blikket, ikke noe mer.