Blant dyrene sto tiden stille. Det vante livet deres kom ikke fullstendig ut av likevekt slik som livet hennes. Glede og sorg var bare to sider av samme sak for dem. Når høna kaklet, var det verken av glede eller sorg. Hanen gol uvitende mot solen, uten tanke på om den betydde noe eller ikke. Månens fase var det eneste dyrene merket seg av tidens gang. De trengte ikke å anstrenge seg for å ha det bra. Livet deres var enkelt, og det var ikke avhengig av enkeltindivider, men kunne fortsette som om ingen ting var hendt.
Sist sett
