Bokelskere.no

Ask biter seg i leppene, og prøver å smile, men han tør ikke se på Siv. Som om hun aner noe av det som foregår inne i ham, reiser hun seg bløtt fra hans side og går bort til pianoet. Barmhjertige gud, hun setter seg til for å spille! Ask har slik redsel for mennesker som skal være selskapelige ved å spille piano, han er så kritisk når det gjelder musikk; hvis hun nu spiller falskt, tenker han fortvilet, hvis hun nu skal hakke seg gjennom en foxtrot og spille rent i diskanten, men med hjemmegjort bass! Det er det frykteligste han vet: mennesker som omgås piano uten ærefrykt, og nu var det jo så varmt, så riktig, hvorfor må hun gjøre dette, han må prøve å stoppe henne, snakke henne fra det, han reiser seg og går mot henne, men hun har alt slått an noen akkorder, og det farer gjennom ham, som en overjordisk lettelse: hun er jo musikalsk, hun sitter jo og spiller aldeles yndig