Han sto der midt i søvntåken som var i ferd med å løse seg opp så altfor raskt opp. Ikke forsvinn, ba hjertet mitt. Bli. Vær så snill å bli. Og han dukket lydig opp igjen med det tilstrekkende smilet og armene strakt ut mot meg. Jeg merket lengselen og den velkjente dirringene i hjertet. Og så, på et blunk, var han borte.