mai 1945: Et forunderlig omslag i stemningen til gunst for russerne kommer sterkere og sterkere frem i samtaler med folk fra alle samfunnslag. Tyskerne har fått juling av den røde hær så det svir, men det er et språk de forstår. Vold og makt har alltid inngytt respekt hos dette folk som er så ulikt det virkelige «Vesten»; i dag høres det som de ikke bare vil avfinne seg med russerne, men innstille seg mer og mer etter russisk vesen, vende ansiktet mot øst, mot maktens nye sentrum.(…)Alle kan vitne at russerne har gitt barn mat og sukkertøy og vært snille mot dem på alle måter. Kommandanten i Dahlem er sånt eiegodt menneske, kan plutselig forbausende mange fortelle.(…)På den amerikanske siden huserer de fæle negrene, en redsel for kvinnene, noe ganske annet enn de snille russerne, sier konene ved vannposten.