Ikke før er russerne dratt bort fra et hus, før tyskerne er på pletten for å rane alt det de kan få tak i, fra innholdet i ens egne små kofferter til kunstskattene i Rikskanselliet. Fru Müller i Lentzeallé vet nøyaktig hvem som har tatt det blå teppet og de grønne lenestolene fra fru von Ribbentrops hus, og hvor mange ganger kvinnene i nabolaget er blitt voldtatt, fru Schulze tre ganger og, ja hvem skulle trodd det?, gamle frøken Schmidt fem ganger! På ny kan man konstatere småborgerskapets udødelige evne til å avkle alle ting tragisk storhet og gjøre det om til komikk og karikatur. I stedet for å gråte over kvinnenes bitre ulykke blir man fristet til å le, tilfellet frøken Schmidt er virkelig for latterlig.