Bokelskere.no

Du skjønner det, Robert , at her opp blir det forfengelige håpet som menneskene i dalen kaller tro, til noe høyst tvilsomt. Det er nok så at hvis jeg hadde hatt mange mennesker om meg helle tiden , og de stadig hadde sunget at det fantes en evig Gud som ville at vi aldri skulle dø, så hadde vel også jeg forberedt meg på et liv hinsides. Men her går jeg alene og halvveis oppe i himmelen, og og jeg tenker bre på at døden vil komme og forstyrre tankene mine. Fjellene er en lindrende salve for menneskets abstrakte smerter. Blant dem ler han meget oftere enn han gråter.