De fleste faste bånd knyttes utover intellektet og kommer bare sjelden til uttrykk i bøker, men i tatoveringene på stranda eller likhuset, i to hender som klemmer en skulder på plattformen på en jernbanestasjon og som beholder- kanskje litt for lenge - denne varmen og mykheten i fingrene, i brev skrevet av soldater og så klossete adressert at de ved en feiltakelse havner hos gamle forvirrede damer som ingen noen gang har sendt så vakre ord til, i tausheten i to ansikter som synker ned i dypet av putene som om de ville forsvinne, i dette begjæret så sjelden tilfredstilt som døende har når de når slutten av nøstet og har noe å si, deretter i vinduet som åpnes, i hodet til et barn som er oppløst i tårer, fortapt i støyen fra et fremmed språk fatt mot, vi er tettere sammenvevd enn vi tror, men glemmer å tenke over det